mandag 15. april 2013

Gaupe på nært hold.

Møte med gaupe. 

Første gang jeg så gaupe i Norge var nå i vår, og avstanden var sikkert 300-400 m. 
Det ble et kjapt møte, uten muligheter for å få tatt bilder, 
men opplevelsen er nok brent fast i minnet for resten av livet. Dette var stort.

Andre møte var en større opplevelse. Denne gangen var avstanden i underkant av 100 m. 
Som det nattdyret gaupa er viste den seg ikke før D4'en var på Iso 3200 - 1/20 sek f/5.6 med 1.4 x con. 
Gaupa var fremme i ca 1 time, og på slutten var Iso'en på 12800, 
med laaange lukkertider. Med håndholdt kamera, ble kvaliteten på bildene der etter. 
Uansett, jeg var lykkelig over å ha fått bilder av norsk gaupe.

Tredje møte med gaupe overgikk alle forventninger.
Nå hadde vi tatt sjansen på å sette ut camotelt og fram til rådyret var det ca 30-35 m. 
Ble dette for nært. Ville gaupa være skeptisk til teltet, ville den kjenne lukt av oss, osv… 
Var den fortsatt i området? 
Mange spørsmål, og eneste måte å finne ut dette på, var å sette seg i teltet og vente.

Etter et par kopper kaffe og et par timers venting, var gaupe der. 
Klokka var kun litt over åtte og lyset var helt topp. Her stod det altså ei gaupe ca 30m unna, i knall lys, 
D4'en med tomme kort og fulladda batteri og med 500mm påsatt. 
Her var det duket for årets narutopplevelse av de skjeldne. 35 minutter varte herligheten. 
Mange bilder i åpent terreng, og enda flere med en hel masse kvister forran gaupa.
Blir skjelven av dette jeg, kjente spenningen i kroppen i mange timer etter jeg kom hjem. 

En stor takk til Terje Sylte som nok en gang deler mulighetene for store foto-opplevelser. 

Hår i maten er noe herk.

Kikket på fotografen når seriene ble for lange.

Må nok flytte litt på maten.

God og mett.

Litt kvister mellom gaupa og fotograf må man tåle.


onsdag 10. april 2013

Gaupe

Gaupe - et minne for livet.


(500mm + 1.4x cov - 1/20 - f/5.6 - Iso 3200 - håndholdt)


En gang før har jeg sett gaupe i norsk natur, så at jeg skulle 
få tatt bilde av den på andre forsøk, er nok et snev av flaks.
Selv om guiden var Terje Sylte. Han må nok ta på seg skylden
for denne opplevelsen - Takker så mye....